Om NCCS

Nordic College of Caring Science (NCCS) är en förening av nordiska forskare inom vårdvetenskap. Föreningen ska främja den vårdvetenskapliga utvecklingen genom att utveckla, stödja och sprida ny vårdvetenskaplig kunskap nationellt och internationellt. Det sker bland annat genom tidskriften Scandinavian Journal of Caring Sciences, som ägs av föreningen. Kopplat till föreningen finns en forskningsfond, NCCSF, där föreningens medlemmar kan ansöka om forskningsmedel. I samband med NCCS:s årsmöten anordnas konferenser, workshops eller seminarier som är öppna för alla intresserade.

NCCS ble grunnlagt i Bergen høsten 1980. Den sentrale personen i opptakten til etableringen av NCCS var prof. em. Ulla Qvarnström, som også ble foreningens første leder. Qvarnström var leder av foreningen til 1986. Ved etableringen av foreningen var det utarbeidet statutter og vervingen av medlemmer startet.

Historik

Organisasjonens viktigste oppgaver i begynnelsen var:

I forbindelse med hvert årsmøte å arrangere et vitenskapelig seminar med innbudt vitenskapsteoretiker som foreleser. Eksempler på slike var professor Håkan Törnebom, Göteborgs universitet, professor Uffe Juul Jensen, København universitet, professor Ingemar Pörn, Helsingfors universitet, samt forelesere fra USA. Tanken var at deltakerne skulle gis muligheter til å utveksle ideer og tanker om vårdvitenskapens framvekst og muligheter. Etter hvert endret disse seminarene innhold ved at en gikk over til presentasjon og diskusjon av egne forskningsprosjekt. Årsmøtene skulle sirkulere mellom de nordiske landene. Flere nordiske kilder støttet foreningen økonomisk.

Starte et nordisk vitenskapelig tidsskrift som gav mulighet for forskerne til å publisere sine resultater. Tidsskriftet fikk navnet Scandinavian Journal of Caring Sciences, og skulle også bidra til å sette Norden på den internasjonale vårdvitenskapelige arenaen. Økonomisk ble tidsskriftet i flere år støttet av Nordisk Ministerråd. Særlig professor Kerstin Segesten arbeidet med tidsskriftets etablering, og hun ble dets første redaktør.

Utgi et rundbrev til organisasjonens medlemmer der aktuelle nyheter vedrørende forskning i Norden skulle formidles. Etter hvert som det vitenskapelige tidsskriftet kom ut fikk rundbrevet mindre betydning

 

Stadgar (statutter)